En konkurranse var med på å gi 6.A et leseløft i en tid der nasjonale leseprøver viser at færre elever enn tidligere leser godt. Uansett lesenivå hadde alle elevene lyst til å lese og bidra til konkurransen, fordi alle konkurrerte på like vilkår.
I oktober 2020 brukte 6.A på Farstrup skole i Nibe i Danmark veldig mange timer på å lese, og det bar frukter. Klassen løftet lesenivået sitt på bare fire uker, slik at de rett og slett ble bedre lesere. BookBites` Halloween-konkurranse var det dyttet som trengtes for å gi klassen fornyet energi til å lese.
”Pludselig tiggede eleverne om at få lov til at læse – det har jeg aldrig oplevet før”, sier klassens dansklærer og leseveileder Maria Roed Stagsted.
Maria meldte på klassen til lesekonkurransen der det gjaldt å lese flest mulig minutter i gjennomsnitt per elev, og resultatet var overveldende.
De leste så mye at hun ikke klarte å stoppe dem igjen.
”Som dansklærer drømmer jeg om, at de bliver hurtige og sikre læsere, og her kunne konkurrencen være en måde at give dem fornyet læselyst", forteller Maria.
For henne var lesekonkurransen en måte å motivere klassen til å lese mer for at de også skulle bli bedre lesere.
”Man skal hele tiden tænke over, hvad formålet er. De er ikke med for at vinde, men for at blive bedre til at læse.”
Konkurransen førte til at mange av elevene som tidligere bare leste korte bøker gikk over til å lese bøker med mange sider, eller til å lese flere serieromaner. Maria karakteriserer dette som å gå fra under middels lesing til over middels. Elevene erfarte også at lesetrening faktisk gjør en til en bedre leser, og at man derfor plutselig kan komme seg gjennom en bok på 200 sider.
6.A har elever med dysleksi som ofte var redde for lesing og konkurranser med lesing som mål. BookBites` lesekonkurranse ga denne gruppen elever en følelse av å kunne bidra på like fot med resten av klassen på grunn av konkurransens betingelser.
De ble nemlig målt etter leste minutter, ikke leste sider. Derfor konkurrerte alle på like vilkår. Alles lesing var avgjørende for konkurransen, uavhengig av for eksempel lesehastighet og antall leste bøker.
Maria utdyper at den eleven som leste mest i klassen har dysleksi. Konkurransen ga alle elevene en følelse av at de kunne løfte seg som fellesskap, og at de ikke kunne unnvære en eneste klassekamerat i konkurransen.
”At alle kan være med uanset læseniveau. Det handler ikke om, hvor dygtig man er, når man starter.”
Lesing ble plutselig noe som opptok klassen. På elevenes initiativ ble det opprettet en Snapchat-gruppe der de kunne skrive til hverandre om konkurransen og oppfordre hverandre til å lese utenfor skolen. Spesielt guttene tok på seg oppgaven å motivere de andre klassekameratene og minne dem om å lese slik at de kunne vinne.
Hver tredje time tikket det inn en snap der det bare sto "LES".
Det ble et felles prosjekt i klassen å få lest så mye som mulig. Klassen startet uka med å sette seg et felles mål for hvor mye hver elev skulle lese på en uke. For å kunne holde målet, skulle de andre i klassen også lese for dem som for eksempel var syke.
Etter at konkurransen var avsluttet, hadde 6.A fått enda mer blod på tann. De var ikke i tvil om at de skulle være med i neste lesekonkurranse, også.