Barn er i dag ikke så gode til å lese som tidligere, og det stiller store krav til skolenes leseveiledere i Danmark.
De skal ikke bare jobbe med å heve det generelle lesenivået, men må også kjempe for å reformere folkeskolens, den danske grunnskolens, evalueringskultur.
Mange tror feilaktig at en leseveileders arbeid utelukkende består i å hjelpe de barna som har utfordringer. Men det er langt fra tilfellet, forteller Anne Brøndum, leseveileder på Tirsdalens Skole i Randers på Jylland.
”Jeg ser ikke bare elevene med utfordringer. Innsatsen min er rettet mot alles læring, så jeg hjelper lærerne med å veilede den enkelte eleven. Når det er sagt, har jeg et særlig fokus på de barna som har dysleksi eller som har utfordringer med hukommelsen, men det er også min oppgave å veilede lærerne i hvordan de kan undervise de sterke elevene på best mulig måte, slik at også de blir så gode lesere som mulig”, forklarer hun.
Anne har jobbet som folkeskolelærer i 25 år og kan se hvordan elevenes leseferdigheter har endret seg. Før var det en stor mellomgruppe av habile lesere, mens få befant seg på det svakeste eller sterkeste nivået. I dag er det motsatt: Det er nesten ingen på mellomnivået, men til gjengjeld to store grupper på hver sin ende av spekteret. Ifølge Anne er det viktig å sette inn tiltak mens barna fortsatt er veldig små.
“Det er så lett å lære mens man er liten. Hvis man ikke lærer å lese tidlig, blir det bare vanskeligere med tiden”, forklarer hun.
For Anne er tredje klasse en milepæl. Deretter blir det vanskelig å lære å lese. Og hvis man fortsatt ikke kan lese i syvende klasse, handler det om å lære å bruke verktøy som kan hjelpe til med lesingen. Den gode nyheten er at barn med leseutfordringer er vesentlig bedre stilt i dag enn tidligere.
”Tiden og utviklingen er med på å hjelpe dem. Utviklingen innenfor IT-kompenserende verktøy går fort, og blir du god på disse programmene, kan du få riktig god hjelp”, forklarer hun. Det kan for eksempel være opplesing av ord som eleven har utfordringer med å lese.
En stor del av leseveilederens arbeid består nettopp i å gi elever med utfordringer ulike verktøy som gjør lesingen lettere slik at motivasjonen holdes oppe. Og her har teknologien også gitt leseveilederen nye redskaper.
”Apper med en innebygd spilldel motiverer helt klart. De har gjort at vi har fått med oss en ny gruppe, og det er gaming-guttene. Disse guttene har tidligere hatt utfordringer med å lese og har til gjengjeld blitt gode i engelsk gjennom spillingen. Og de er gode til å orientere seg både i læringsportaler og apper”, forklarer Anne.
Ny teknologi er med på å gi barna nye strategier. Og nettopp alternative strategier er viktig for dem med leseutfordringer.
“Utfordringen til elever med dysleksi er at de ikke kan koble bokstavene sammen med lydene. Og det er jo det vi fortsetter å undervise i. Så vi tvinger dem kanskje til å bruke gjettestrategier i stedet. Men nye avkodingsstrategier gir dem andre muligheter enn gjetting, og det tar de takknemlig imot. Den digitaliserte lesingen kan møte den enkelte eleven på hennes nivå. En helt essensiell ting for dem som har problemer med å lese. Hvis de ikke forstår det de leser, blir resultatet lav motivasjon. Derfor er det utrolig viktig å bli undervist på det nivået man er på.”
En del av leseveilederens jobbeskrivelse er å kommunisere med foreldre som ikke vil innse at barna deres har problemer med å lese. “Det finnes mange barn med dysleksi og foreldre som later som om de ikke har det. Men det gjør det vanskelig å hjelpe dem.”
Heldigvis gir arbeidet med leseveiledning i dag masse data. Data som svart på hvitt dokumenterer elevens ståsted. Anne har egentlig alltid jobbet med data, men i dag blir data i større grad brukt i evalueringskulturen.
“Som leseveileder jobber jeg mye med data. Det har blitt et nytt fokus på data, og det synes jeg er veldig bra. Alle dansklærere tar nå fortløpende stave- og leseprøver. Og de vil kunne si noe om hvilke utfordringer den enkelte eleven har. For 10 år siden ville en dansklærer ikke nødvendigvis ha kunnet det. Da hadde man rett og slett ikke samme fokus på den enkelte eleven”, forklarer hun.
For 15 år siden hadde hun mange diskusjoner med lærerkollegaer om nettopp bruken av data, men i dag er de fleste enige om at det er et av de beste verktøyene for å bli kjent med elevene sine på. Derfor er hun heller ikke i tvil om at data er fremtiden når det kommer til å vurdere elevenes nivå.
“Mange jobber med data på klassenivå, men på min skole jobber vi på individnivå. Vi har i mange år brukt nasjonale prøver for å se om vi ligger over eller under landsgjennomsnittet, noe som er en ren summativ evaluering. Men nå har vi formativt begynt å se på hvorfor resultatene er slik de er. Det har vi ikke gjort tidligere. Og det er fremtiden, men det krever ressurser”, avslutter Anne.