12.5.2022 Agnes Solem-Aicher
PIRLS 2021 viser at det er et behov for å løfte norske elevers lesekompetanse. Norske tiåringer oppgir dessuten lavest leseglede blant alle de 65 landene i undersøkelsen. Så hvordan kan man som norsklærer bidra i forsøket på å snu utviklingen?
Noen av hovedfunnene fra PIRLS 2021 er at det er en markant nedgang i norske tiåringers leseprestasjoner. Nedgangen er størst i Norge sammenlignet med de nordiske landene. 1 av 5 norske elever på 5. trinn har svake leseprestasjoner, og færre elever presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn ved sist undersøkelse i 2016.
Les om hovedfunnene fra PIRLS2021 her.
Norsklæreren som en av nøkkelpersonene
Resultatene fra PIRLS 2021 er ikke oppløftende lesing. Det er mange parametre som virker inn på resultatet i undersøkelsen, og det trengs et krafttak på mange fronter. Som Vibeke Røgler, leder i Foreningen !les, poengterer: "Ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne." Likevel er norsklæreren en av nøkkelpersonene når det gjelder å snu en negativ trend, blant annet fordi det er på skolen elevene leser mest. Her kan det lages rom for gode lesefellesskap, og positive holdninger til lesing og god prestasjon i PIRLS henger sammen.
Den selvstendige lesingen
Et sted å begynne kan være med den selvstendige lesingen. Hvordan motiverer man elevene til å lese mer og på denne måten øke lesekompetansen sin? Og hvordan får man tatt tak i de svakeste leserne, som kanskje ikke får lest utenom på skolen i det hele tatt? Nedenfor får du 5 konkrete forslag fra oss.
1. Lag en ramme og skaff deg oversikt
Dere har kanskje allerede satt av tid til lesing på skolen, hvis ikke er dette et fint sted å starte. Vi kan se at på skoler som setter daglig lesing på timeplanen, for eksempel ved å starte skoledagen med 20 minutters lesing, får elevene lest mer enn de skolene som ikke har satt lesingen i system.
Leseloggen i BookBites gir dessuten god oversikt over klassens lesing, og det blir lettere å holde øye med de elevene som ikke får lest så mye. På den måten kan man spisse innsatsen der hvor det er størst behov.
2. Sett av tid til leseinspirasjon
Det er en god ide å sette av tid til at elevene kan finne godt lesestoff. Elever blir først og fremst inspirert av jevnaldrede når det gjelder å finne litteratur, og elevene trenger arenaer der de kan snakke om litteratur og dele leseopplevelser. Vi foreslår booktalks, lesegrupper, anmeldelser av bøker og besøk på biblioteket som faste, tidsfestede og kontinuerlige aktiviteter som prioriteres i en travel skoledag. Husk at elevene gjerne kan snakke om bøker sammen, selv om de leser ulike bøker.
Som lærer er det viktig å vite og følge opp hva elevene interesserer seg for å lese. Og dere kan overveie å bruke sosiale medier. #BookTok inspirerer mange til nye leseopplevelser, så kanskje det kan være fint å sette av noe tid til at elevene kan finne inspirasjon her. Hvis skolen har en Facebook-side, kan kanskje elevene få i oppgave å lage innlegg om lesing her?
3. Bli en stjerneleser
Noen elever blir motiverte til å lese mer ved hjelp av spillelementer (gamification). Spesielt gutter blir motiverte når leseinnsatsen synliggjøres. Elevene kan for eksempel få stjerner for antall leste minutter, eller kanskje de kan få en streak hvis de leser hver dag en hel måned i strekk? Som lærer kan du sette helt konkrete mål sammen med den enkelte eleven, slik at progresjonen blir så synlig og oversiktlig som mulig. Dette er også viktig når det gjelder de svake leserne.
4. Konkurranser motiverer
Å bruke et konkurranseelement i lesesammenheng kan også gi motivasjon. Konkurranser kan gjennomføres på klassenivå, skolenivå, eller dere kan delta i en større lesekonkurranse.
Vi foreslår å belønne leseinnsats fremfor antall leste sider i konkurranser. Alle elever konkurrerer på like vilkår hvis målet er å lese flest mulig minutter fremfor flest mulig sider. Konkurransen belønner da innsats, ikke ferdighet. Det er også fint om klassen sammen jobber mot et lesemål, slik at lesefellesskapet i klassen styrkes på samme tid.
Konkurranser kan gjerne gjennomføres med jevne mellomrom. BookBites har flere lesekonkurranser i løpet av skoleåret. Du finner også alltid konkurransemateriell og lesediplomer på hjemmesiden vår. Hent det her.
Bildet viser en markant stigning i lesingen i BookBites under en lesekonkurranse som ble gjennomført i Danmark i november.
5. Det finnes mange måter å lese på
I forsøket på å få elevene til å lese mer, er det også viktig å huske på at det finnes ulike måter å lese på. De klassiske papirbøkene er fortsatt en favoritt, og mange elever synes at den fysiske boka er mest oversiktlig og gir den beste leseopplevelsen. Til gjengjeld gir e-bøker en helt annen tilgjengelighet og kan supplere utvalget av bøker på skolebiblioteket, slik at det blir enklere for elever å finne noe de har lyst til å lese. Om dere bruker BookBites, anbefaler vi å jevnlig ta opp gruppeoversikten "Fellesskap" på en smarttavle og snakke om bøkene som ligger under "Det vi leser". Elever vil gjerne lese bøker som andre i klassen leser. Som Røgler poengterer: "Tilgjengelighet og formidling av litteraturen er avgjørende hvis vi skal skape en kultur for lesing."
Lydbøker gir muligheten til å lese i situasjoner der man ellers ikke ville ha lest. Hvis elevene også lytter til bøker, blir den samlede lesemengden forhåpentligvis større.
Samtidig er det viktig å undervise i lesestrategier, slik at elevene bruker de ulike type bøkene på en slik måte at de er med på å utvikle lesekompetansen deres.
Et sted at starte
Å ha fokus på den selvstendige lesingen, løser ikke alle utfordringene PIRLS 2021 peker på, men det kan være et sted å starte.
