Skal vi skape leselyst, må vi ha en god lesekultur. Vi trenger lesende rollemodeller, og vi må identifisere oss selv som lesere. Dessuten trenger vi et godt utvalg bøker lett tilgjengelig. 

Kort fortalt

Elever trenger:

• å gå i dialog om lesingen sin, for det er da indre lesemotivasjon kan oppstå
• å identifisere seg selv som lesere 
• å se at andre leser og få innsikt i hva andre lesere tenker
• å snakke med andre lesere for å bli inspirert til nye leseopplevelser
• å ha tilgang til et godt utvalg bøker på en enkel måte! Lesemotivasjonen er flyktig, og det kan være avgjørende at den boka kameraten snakker om, kan lånes med det samme.

 

Undervisningsmateriell til temaet:

• Vi har utarbeidet materiell som passer til temaet. “Alt jeg leser – min leserhistorie” kan elevene bruke for å bli bevisste på at ALLE er lesere. “Portrett av en bokelsker” er et fint utgangspunkt for samtaler om lesing. 

 

Lesekultur og leselyst

Vi ønsker oss flere unge lesere, og vi ønsker at flere lesere opplever leselyst. Skal vi få til dette, må vi først skape en god kultur for lesing, mener Monica Gundersen Mitchell, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Leselyst er i større grad konsentrert om individet, mens lesekultur også omfatter formidleren, leseren, kulturen, miljøet, biblioteket, rektoren og skoleeieren. 

En god kultur for lesing er altså grunnleggende for at leselyst skal kunne oppstå. Det vises for eksempel ved at barn som rapporterer at de jevnlig har blitt lest høyt for av foreldrene, i større grad selv leser på fritiden enn barn som ikke har blitt lest høyt for. Gutter som har fedre som liker å lese, leser mer enn gutter som ikke har noen mannlige rollemodeller som leser. Et godt skolebibliotek med en fast biblioteklærer, aktiv litteraturformidling og et bredt utvalg bøker fører til økt leselyst, noe skolebiblioteket ved Gamlebyen skole i Oslo er et godt eksempel på. Og klasseromssamtaler om lesing gir økt leseengasjement i skoleklasser. For at lesing skal være et relevant alternativ til andre andre fritidssysler for barna, må boka og lesing gjøres synlig i elevenes hverdag.

Lesemotivasjon = dialog og riktig bok

Henriette Romme Lunds forskning (2022) støtter opp om ovenfornevnte. I forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt gjennomførte hun dybdeintervjuer med unge lesere i ulike 6. klasser (norsk 5. klasse) i Danmark over et lengre tidsrom. Målet hennes var å identifisere elevers lesemotivasjon knyttet til skolens stillelesing. Hun konkluderer blant annet med at lesemotivasjon er foranderlig og dynamisk. Den indre lesemotivasjonen opptrer dessuten bare når eleven synes boka er interessant, og bare når det skjer en dialog om boka. Det vil altså si at den indre lesemotivasjonen gjerne oppstår utenfor den tiden som er satt av til selve lesingen. Et godt og relevant utvalg bøker og dialog om bøker bør derfor være betydningsfulle faktorer i et leselyststimulerende initiativ.

Dette er argumenter for at vi må skape rom for bokpraten og ha et godt utvalg bøker lett tilgjengelig. Selv i de tilfellene der elevene leser hver sin bok, trenger de arenaer der de får snakket om lesingen sin og der de kan dele leseopplevelser. Det kan være i skolen, eller hjemme, enten med jevnaldrende eller voksne. Elevene må dessuten få tak i bøker umiddelbart, og her er BookBites et godt supplement til de fysiske bøkene som er tilgjengelige på skolen.

Hvordan appellerer man til leselyst hos noen som er avhengig av «short term gratification» fra underholdning?  Tilgjengelighet er et viktig stikkord her. Norske bøker må være tilgjengelige for de unge leserne. […] Barn og unge trenger å lære at litteraturen er der for dem, i alle former, uansett hvem de er, hvilke språk de snakker og hvor de bor.                       

Ida Therese Klungland, lektor og forfatter

Vi er alle lesere

Leseundersøkelser fra de senere årene (f.eks. PISA og PIRLS) viser at det er relativt få elever som velger å lese bøker på fritiden. Disse elevene tenker nok ikke på seg selv som lesere. Likevel rapporterer flere av elevene at de liker at læreren leser bøker høyt for dem, selv om de ellers ikke leser bøker. Og mange barn oppgir at de gjerne skulle ha lest mer. De fleste barn blir fenget av gode historier, de finner dem bare ikke nødvendigvis i bøkene. 

Vi tror derfor på gode lesefellesskap der elevene snakker sammen om litteratur. I slike dialoger kan elevene kanskje oppleve lesemotivasjon i etterkant av det å ha lest en bok. De vil utvikle en bevissthet og et språk om lesing, og de vil få flere lesemodeller. Elevene kan dessuten inspirere hverandre til nye leseopplevelser. Slik kan litteraturen bli en mer naturlig del av elevenes hverdag, og kanskje flere da vil identifisere seg selv som lesere på sikt. 

Materiellet vi har utarbeidet, tar sikte på å hjelpe elevene i gang med samtaler om litteratur og det å bli bevisst seg selv og andre som lesere. 

Les gjerne mer om hvordan dansklærer Rikke Bøg blant annet bruker de ulike bokhyllene i BookBites til å synliggjøre bøker og snakke om lesing og bøker med klassen sin her. 

Kilder:

Johnsen, Kristina R. (2023). Dropp leselyst-begrepet. Bibliotekarforbundet

Lund, Henriette Romme (2022). Flygtig og foranderlig - identifikation af en elevs lesemotivationsformer i skolens stillelæsning. Tidsskriftet Viden om literacy nr. 31 (2022). Nationalt videncenter for læsning

Norsk barnebokinstitutt. (2023, 14. september). Kva veit vi om barn og unges lese- og medievanar? [Audio podkastepisode]. I Barnebokprat. https://spotify.link/mtwEpQ04gDb

Klungland, Ida Therese. (2022). Om barn og unges medievaner. Norsk barnebokinstitutt