Hvor engasjerte elevene blir i læringsaktiviteter avhenger av flere ulike faktorer. Én viktig faktor er følelsen av å være en del av læringsfellesskapet i klassen.

Samarbeidslæring, eller Cooperative learning, legger blant annet vekt på nettopp læringsfellesskapet. Artikkelen gir en kort innføring i samarbeidslæring, og hvordan du kan bruke rollekort i undervisningen for å bygge opp under lese(lærings)fellesskapet i klassen.

Innholdet i denne artikkelen er i stor grad inspirert av podcastserien "Engasjerende undervisning" fra Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. Rollekortene har vi utarbeidet selv, inspirert av prinsipper fra samarbeidslæring. I arbeidet med rollekortene må elevene bruke ulike lesestrategier, og de danner grunnlag for gode samtaler om tekst.

Samarbeidslæring

Samarbeidslæring er strukturer for undervisning som i utgangspunktet kan brukes på ulikt lærestoff. Det tar tid å innarbeide arbeidsformen skikkelig, og det er en fordel at samarbeidslæring brukes av flere lærere på skolen. 

I samarbeidslæring jobber elevene i samme team over en lengre periode, gjerne fire til seks uker, blant annet for å skape en følelse av trygghet og tilhørighet. Teamene består som regel av fire elever. En viktig tanke bak samarbeidslæring er at alle elevene må bidra for at en oppgave skal kunne løses. Alle elevers bidrag blir dermed like viktige, og elevene får et individuelt ansvar for sin del av oppgaven. Målet er at summen av det elevene lærer i gruppa er mer enn hver enkelt ville ha lært på egenhånd. En positiv bieffekt av samarbeidslæring er også bedre relasjoner i klasserommet, både mellom elevene og mellom læreren og elevene, påpeker Eva Kosberg (2021). Samarbeidslæring gir dermed uttelling både når det gjelder faglige og det sosiale. 

I samarbeidslæring samhandler elevene gjennom språk. De leser, skriver og snakker sammen. I dialog med de andre på gruppa må elevene formulere kunnskapen og forståelsen sin med egne ord. Ifølge Spencer Kagan m.fl. (2028, s. 7) oppstår læring når elevene får respons og tilbakemeldinger fra de andre elevene. Det er mange fordeler ved samarbeidslæring som arbeidsmetode i klasserommet, noe som gjenspeiles i SPIL-prinsippene (ibid., s. 11):

• Samtidig interaksjon: Alle elever får mye taletid i løpet av en undervisningsøkt, elevene er aktive mesteparten av undervisningstiden.
• Positiv gjensidig avhengighet: Alle elever er uunnværlige, elevene må samarbeide.
• Individuell ansvarlighet: Hver elev må redegjøre for sin egen læring i dialog med andre elever, og eleven må både gi og ta imot tilbakemeldinger. Metakognisjon er en bieffekt av denne måten å lære på.
• Likeverdig deltakelse 

Å bruke rollekort er en fin måte å prøve ut samarbeidslæring på. Alle SPIL-prinsippene ivaretas mens elevene jobber med rollekortene. Arbeidsfordelingen er klar ved at alle elever får utdelt hver sin oppgave. Rammene rundt er altså lagt, og læreren må bare å finne en tekst elevene skal jobbe med.

Leseengasjement og rollekort

For at elevene skal kunne bli engasjerte i en tekst, kreves det blant annet at teksten har noe å by på. Den må være utfordrende nok, og gi elevene noe å diskutere og reflektere rundt. Det kan gjerne være et problem som må løses.

Elevene blir også mer engasjerte om læreren har forventninger til elevene, stiller utfordrende spørsmål og bygger videre på elevenes svar. I teamarbeidet kan medelever overta noen av lærerens funksjoner. Det frigjøres tid for læreren når elevene samarbeider i grupper. Læreren vil dermed ha muligheten til å følge opp hver enkelt elev tettere underveis.

For å vekke elevenes engasjement regner man med at det er fire grunnleggende behov som må dekkes: relevans, mestring, autonomi og tilhørighet. Dette krever en viss grad av tilpassing til de ulike elevene. Med rollekort kan man enkelt gjøre en individuell tilpasning, slik at elevene kan oppleve det de skal jobbe med som relevant. De ulike rollene har til dels ulik vanskegrad, og dermed kan det legges til rette for at elevene opplever mestring. I teamarbeidet betyr alle elevers mening noe, og de blir ansvarliggjort. Elevene blir genuine bidragsytere, noe som trigger autonomi. Når elevene blir ansvarlige bidragsytere i et faglig fellesskap, opplever de å bli tatt på alvor faglig sett. Elevene er dessuten gjensidig avhengig av hverandre, de må lytte til hverandre og gi tilbakemeldinger. Dette styrker samholdet mellom elevene og gir en følelse av tilhørighet.  

I samarbeidslæring, og dermed også i arbeidet med rollekort, kan følgende være lurt å ha i bakhodet: Det tar tid å innarbeide strukturene. Ha derfor ikke for høye forventninger til læringsutbyttet i starten. Snakk om hva gode lesere gjør. Modeller arbeidsmåtene for elevene, og bli enige om regler for hvordan man lytter og gir gode tilbakemeldinger. Følg opp elevene underveis. Gi elevene tid til å tenke underveis. Ta gjerne en faglig oppsummering til slutt for å sikre at elevene har fått med seg det viktigste. 

For at indre lesemotivasjon skal oppstå, må elevene gå i dialog om lesingen sin (Lund, 2022). For mange elever er det de gode samtalene i et lesefellesskap som kan føre til leseengasjement. Rollekortene legger et godt grunnlag for slike samtaler. Også de elevene som vanligvis ikke klarer eller ønsker å dele sine leseopplevelser, vil ved hjelp av de konkrete oppgavene på rollekortet kunne bidra i lesesamtalen.

I arbeidet med rollekortene, vil elevene jobbe med ulike lesestrategier. Les gjerne mer om hvordan du kan jobbe med ulike lesestrategier her. Du finner tips til hvordan du kan bygge opp under en god lesekultur i klasserommet her. 

Kilder:

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (2023-2024). Engasjerende undervisning [Audio podkast]. https://spotify.link/1SATeyJnbHb

Børven, Øyvind (2021-2024). Et Bedre Skole-Norge [Audio podkast]. "Samarbeidslæring med Eva Kosberg" (2021). https://spotify.link/fmVMZgoiUHb

Kagan, S, Stenlev, J. & Westby, F. (2018). Cooperative learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer  (2. opplag 2019). GAN Aschehoug.

Lund, Henriette Romme (2022). Flygtig og foranderlig - identifikation af en elevs lesemotivationsformer i skolens stillelæsning. Tidsskriftet Viden om literacy nr. 31 (2022). Nationalt videncenter for læsning