Hvis elevene lærer seg å anvende lesestrategier på en god måte, får de en bedre forståelse av teksten - og dermed også økt leselyst. 

I denne teksten får du en kort innføring i hva lesestrategier er, informasjon om hvorfor det er viktig å sette av tid til å jobbe med dem i klasserommet og konkrete forslag til opplegg du kan bruke på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Hva er lesestrategier?

Lesestrategier er prosesser for å forbedre forståelsen og overvinne utfordringer når man leser. Det er med andre ord strategier som krever kognitiv kontroll over egen leseprosess, og de krever øving. Forskere er enige om at det å selv klare å velge riktig lesestrategi er svært viktig for utviklingen av lesekompetansen.

”En av de viktigste faktorene for å lykkes med å utvinne mening fra en tekst er at lesingen er strategisk.” - Camilla G. Magnusson og Tove S. Frønes, Universitetet i Oslo

Å lykkes med å utvinne mening fra teksten er like viktig i den faglige som i den skjønnlitterære lesingen, og lesestrategier kan rett og slett være nøkkelen til å åpne tekster for elevene og gjøre dem meningsfulle for dem. 

Hvorfor er det viktig å jobbe med lesestrategier?

Når elevene anvender gode lesestrategier og opplever at de generelt forstår tekster bedre, vil mestringsfølelsen føre til økt leselyst, noe som igjen motiverer til mer lesing. Og mer lesetrening bidrar til økte leseferdigheter, slik at elevene gradvis også vil øke lesehastigheten sin. Å sette av tid i undervisningen til å innarbeide gode lesestrategier er dermed en svært god investering i leseopplæringen.

Ulike undersøkelser viser at skandinaviske 15-åringer har for dårlig kunnskap om og for dårlige ferdigheter i god strategibruk (se f.eks. resultatene fra PISA 2018). De mangler den strategiske "verktøykassa", og det er derfor viktig å begynne å jobbe med lesestrategier allerede tidlig i grunnskolen.

For å hjelpe deg i gang med strategiundervisningen finner du nederst i denne teksten forslag til hvordan du kan jobbe med lesestrategien oppsummering på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Ulike lesestrategier

Det finnes mange ulike lesestrategier som kan brukes til forskjellige formål. Noen av strategiene brukes i forkant av lesingen, noen brukes underveis og noen i etterkant av lesingen. Gode lesere er fleksible og kan veksle mellom ulike faser og strategier underveis i lesingen. 

Magnussen og Frønes mener at elevene trenger eksplisitt undervisning i strategiene. Læreren må forklare hvorfor strategiene er hensiktsmessige, modellere hvordan de brukes og støtte underveis slik at de etter hvert blir i stand til å bruke dem selvstendig.

Oppsummering som lesestrategi

I godt utprøvde leseprogrammer, som den resiproke og transaksjonelle strategiundervisningen, blir det å kunne oppsummere en tekst ansett som svært viktig. 

Å oppsummere trener elevene i det å trekke ut det vesentligste innholdet i en tekst. Oppsummering er både en underveis- og etterlesingsstrategi og er viktig i lesing av sakprosa såvel som skjønnlitteratur. Oppleggene nedenfor er derfor knyttet til lesestrategien oppsummering. 

Gå direkte til den delen som er relevant for deg:

Lesestrategien oppsummering på småskoletrinnet 

Lesestrategien oppsummering på mellomtrinnet

Lesestrategien oppsummering på ungdomstrinnet

Hvis du ønsker å ta vare på oppgavene, kan du laste dem ned som PDF nederst i artikkelen.

Lesestrategien oppsummering på småskoletrinnet 

Gjenfortelling av kjente tekster

Felles aktivitet:

1. Forklar elevene hvorfor det er viktig å kunne oppsummere tekster. 
2. Ta utgangspunkt i en tekst som allerede er kjent for elevene, f.eks. et eventyr. Fokuset i gjenfortellingen er imidlertid ikke eventuelle sjangertrekk, men selve innholdet i fortellingen.
3. Presenter din egen gjenfortelling av teksten, som godt kan være skriftlig, slik at elevene ser hvilke elementer av teksten som er tatt med i oppsummeringen din. 
4. Bruk gjenfortellingen for å diskutere med elevene hvilke deler av den opprinnelige teksten som er tatt med i oppsummeringen, og hvilke som er utelatt. 
5. Modeller for elevene hvordan du gikk frem da du lagde gjenfortellingen. “Tenk høyt” for elevene. Hvorfor er noen elementer viktigere enn andre?

Pararbeid:

Elevene jobber i par/eventuelt små grupper og forsøker å lage en muntlig gjenfortelling av den samme teksten. Gjenfortellingen skal være mye kortere enn den opprinnelige teksten!

Gruppearbeid:

1. Elevene sitter i en ring i mindre grupper. De skal nå sammen gjenfortelle teksten i kronologisk rekkefølge. Alle gjenforteller én del av teksten etter tur (gjerne bare én til to setninger hver). Elevene skal hjelpe hverandre slik at de føler de har fått med seg bare de viktigste elementene i teksten i gjenfortellingen sin. 
2. Elevene øver på gjenfortellingen sin helt til de i fellesskap kan gjenfortelle historien med flyt. 
3. Eventuelt kan de ulike gruppene presentere gjenfortellingene sine for hverandre til slutt. 
   
   

Lesestrategien oppsummering på mellomtrinnet

Superkorte gjenfortellinger 

Felles aktivitet:

1. Forklar elevene hvorfor det er viktig å kunne oppsummere tekster. 
2. Modeller for elevene hva en god gjenfortelling av en tekst er. Denne gjenfortellingen kan godt være skriftlig, slik at elevene ser hvilke elementer som er tatt med i oppsummeringen.
3. Klassediskusjon der elevene kommer med innspill til hvorfor gjenfortellingen er god.

Pararbeid:

1. Elevene leser en angitt mengde av den samme teksten hver for seg. 
2. Nå skal elevene i par gjenfortelle hverandre hva de har lest. Først gjenforteller den ene. Elevene leser teksten på nytt, nå gjenforteller den andre. Dette gjøres gjentatte ganger til begge får til flytende gjenfortellinger.
3. Når elevene har blitt drevne i denne formen for oppsummering av tekster, kan de gi hverandre tilbakemeldinger på gjenfortellingene. Har den andre fått med det viktigste, er teksten gjenfortalt med egne ord, er det noe som kan endres i gjenfortellingen?

Lekse:

1. Les og gjenfortell side (ev bare noen setninger eller avsnitt) …
2. Gjenfortell det du leste høyt for deg selv hjemme flere ganger. Bruk gjerne en mottaker som kan lytte til deg.
3. Etter at du har gjenfortalt en gang, vender du tilbake til teksten, leser den på nytt og gjentar gjenfortellingen. Slik fortsetter du til du føler at du har en flytende gjenfortelling som du mener gir et godt bilde av teksten.
4. Neste time skal du forsøke å gjenfortelle teksten til partneren din. 

Når innholdet i en tekst er kjent og forstått, kan man eventuelt senere gå over til å jobbe med form (f.eks. skriftlig). Da vil det være lettere for elevene å sammenlikne hvilke deler de har lagt vekt på i sine oppsummeringer.

Lesestrategien oppsummering på ungdomstrinnet 

Minitekster eller veldig korte oppsummeringer

Felles aktivitet:

1. Forklar elevene hvorfor det er viktig å kunne oppsummere tekster. 
2. Vis elevene eksempler på ulike minitekster (som du eventuelt har skrevet selv), og diskutér de ulike tekstene med dem. Minitekstene skal bare oppsummere det aller viktigste fra en noe lengre tekst og kan gjerne være på maksimalt 7 setninger.
   1. Hvilke deler av teksten er tatt med?
   2. Hvilke deler av teksten er utelatt?
   3. Hvor mye av den opprinnelige teksten er med i miniteksten?
   4. Synes elevene miniteksten er god? Oppsummerer den det vesentligste?
   5. Er miniteksten formulert med egne ord?
3. Skriv en minitekst sammen med elevene ut fra en relativt kort tekst. Ta utgangspunkt i en tekst som det jobbes med for tiden, enten i ditt eget fag - eller et annet.

Selvstendig arbeid alene og i grupper:

1. La elevene skrive sine egne minitekster og lag en begrensning på hvor lang tekstene kan være (f.eks. et visst antall ord eller linjer). 
2. La elevene dele tekstene sine. Her kan de eventuelt først jobbe i par - og deretter i grupper.
   1. Les tekstene for hverandre.
   2. Sammenlign tekstene og diskutér innholdet i dem. Hva er likt eller ulikt?
   3. Skriv en felles tekst ut fra tekstene deres. 

Felles aktivitet:

La elevene (ev noen få elever) lese minitekstene de har skrevet sammen høyt i klasserommet, og få dem eventuelt opp på en smartboard el.l. Diskutér tekstene i klassen.

Etter å ha jobbet med skriftlige minitekster, går det også an å la elevene lage spontane minitekster muntlig etter at de har jobbet med ulike tekster.

Litteratur:

Andreassen, R. (2006). “Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier?” 

Magnussen, C. G, & Frønes, T. S. (2020). Norske elevers kunnskap om strategier for leseforståelse. I T. S. Frønes, & F. Jensen (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? (s. 79-103). Universitetsforlaget. 

Kverndokken, K. (2013). 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebestillinger og tekstvalg. Fagbokforlaget.