Sammenhengen mellom lesing og ordforråd

Få mer kunnskap om sammenhengen mellom lesing og ordforråd, og få konkrete tips til hvordan du kan hjelpe elevene med å utvide ordforrådet sitt.

De fleste lærere er klar over den betydelige sammenhengen mellom lesing og ordforråd, men hva innebærer egentlig denne sammenhengen, og hvordan kan man omsette kunnskapen i praksis? 

Sammenhengen mellom barnehagebarns ordforråd og karakterer ved endt grunnskoleløp

En nylig dansk studie fra høsten 2022 viser at barns ordforråd i barnehagealderen har noe å si for karakterene deres ved avgangsprøvene i 9. klasse (norsk 10. trinn) i fagene dansk, engelsk, matematikk og fysikk/kjemi. Resultatene viser at jo større ordforråd barna hadde som småbarn, desto bedre karakterer oppnådde de ved avslutningen av grunnskolen. Undersøkelsen ble utført av Tryg Fondens Børneforskningscenter ved Aarhus Universitet.

Les mer om undersøkelsen her.

Ulike hypoteser om sammenhengen

Vi skal nå ta en nærmere titt på tre ulike hypoteser om sammenhengen mellom lesing og ordforråd. Selv om hypotesene har litt forskjellige perspektiver, utfyller de hverandre heller enn å utelukke hverandre.

Hypotese 1: Jo større ordforråd en leser har, jo bedre leseforståelse

Elever som har et begrenset ordforråd, støter oftere på ukjente ord i tekster og har derfor en dårligere leseforståelse enn elever med et større ordforråd (Shand, 1993). Denne hypotesen antar altså at jo flere ord en elev kjenner til, desto bedre vil vedkommendes forståelse av teksten være.   

Hypotese 2: Kunnskap som en underliggende faktor

Ifølge denne hypotesen indikerer god ordkunnskap at eleven har den nødvendige kunnskapen for å forstå en gitt tekst (Andersen & Freeboy, 1981; Diakidoy, 1989). Det er derfor ikke bare selve ordkunnskapen som er avgjørende for forståelsen, men også den underliggende kunnskapen som ordkunnskapen representerer. Denne hypotesen støttes av forskning som viser at elevenes forhåndskunnskaper om et emne har stor betydning for leseforståelsen.

Hypotese 3: Lesing øker ordforrådet

Mange forskere betrakter lesing som den viktigste kilden for å lære nye ord (f.eks. Elbro, 2006), siden sjeldne ord i mye større grad brukes i skriftspråket enn i for eksempel TV-programmer eller podcaster. Det er likevel viktig å huske at for å lære et nytt ord må elevene komme over det gjentatte ganger. Det er større sannsynlighet for at elever som leser mye, vil støte på et ord i ulike sammenhenger, sammenlignet med elever som leser lite. Dermed vil elever som leser mye, utvide ordforrådet sitt betydelig mer enn elever som ikke leser mye.

Dette danner en negativ spiral: Elever som ikke leser mye, får ikke muligheten til å utvide ordforrådet sitt, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å forstå tekster som er passende for alderen deres. Som et resultat mister de motivasjonen til å lese, og dette fører til en betydelig økning i forskjellen mellom elevene når det gjelder leseferdigheter og ordforråd opp gjennom skoleløpet (Cunningham & Stanovich 1991, 1997).

Konkrete tiltak

De nevnte hypotesene om årsak-virkning-forholdet mellom lesing og ordforråd utfyller altså hverandre. Men hvordan kan man praktisk anvende kunnskapen om sammenhengen mellom lesing og ordforråd i hverdagen? 

Lesing bør være en naturlig del av både skolen og hjemmet. Det er både lærerens og foreldrenes ansvar å inspirere til lesing og skape et miljø som oppmuntrer elevene til å lese så mye som mulig.

Her får du noen forslag til konkrete tiltak til den selvstendige lesingen: 

• Sett av tid til lesing i undervisningen. Elevene leser mest på skolen, og på skolen leser gutter like mye som jenter. Ved å sette av tid til lesing, signaliserer skolen og læreren at de anser lesing som en viktig aktivitet. Lag gode rutiner for lesing, hvis ikke skolen allerede har innført lesekvart eller lignende. 
  
  
• Inngå leseavtaler med elevene, gjerne med hver enkelt elev. "Fellesskap"-funksjonen i BookBites gir en flott oversikt over elevenes lesing. Denne delen av BookBites, LeseTid, er tilgjengelig uten abonnement. Du kan søke om tilgang til LeseTid her. 
  
  
• Gjør lesingen til en morsom og hyggelig opplevelse! Prøv å lese på forskjellige steder, variere lesemåten, og ha små pauser med leseaktiviteter innimellom. Du finner ulike leseaktiviteter her. 
  
  
• Bruk BookBites` lesestjerner og streaks som motivasjon. Du får en innføring i denne videoen.
  
  
• Sørg for at elevene får tid til å inspirere hverandre til nye leseopplevelser. Du kan bruke hyllen "Det vi leser" under "Fellesskap" i BookBites som et utgangspunkt for samtaler om bøker.
  
  
• Vis og forklar både elevene og foreldrene deres hvorfor det er viktig å fortsette å lese, selv etter at eleven har knekt lesekoden. Lesing er avgjørende for at eleven skal fortsette å utvikle ordforrådet sitt. Du finner plakater som illustrerer dette her: 

2. trinn 3.-4. trinn 5.-6. trinn 7.-9. trinn

Fokus på de svakeste leserne

Det er viktig å ha fokus på de svakeste leserne. Disse elevene vil ikke nødvendigvis oppleve en betydelig økning i ordforrådet sitt gjennom selvstendig lesing, da tekstene som er passende for deres alder er vanskelige å lese. Som et resultat vil de ikke ha gode nok leseferdigheter til å kunne avkode betydningen av ukjente ord. Derfor er det nødvendig med mer målrettet ordforrådsundervisning som fokuserer på utvalgte nøkkelord. På lengre sikt er det også viktig å lære elevene strategier for å selv kunne utlede betydningen av ukjente ord. Dette kan for eksempel være å gjøre dem oppmerksomme på hvor viktig konteksten ordet står i er for å kunne forstå hva ordet betyr.

Det er også viktig å huske at elevene kan utvide ordforrådet sitt ved å lytte til lydbøker.

Deler av denne bloggartikkelen er inspirert av artikkelen "Forholdet mellem ordforråd og læseforståelse". Kildehenvisningene er hentet fra den samme artikkelen, og den kan leses her.