Teksten, meg selv og verden – 10 forslag til estetisk lesing

La elevene lese skjønnlitteratur med hele seg! La dem kjenne på følelsene som oppstår når de leser tekster, undre seg over språket og innholdet, føle med karakterene, bli nysgjerrige, relaterte tekstene til seg selv, reflektere over leseopplevelsen, snakke om den og gi uttrykk for den på varierte måter. Legg opp til estetisk lesing!

 

"Den estetiske lesingen er uregjerlig og åpen."

                                      - Fredwall, Moseid og Slettan (2022)

Du får i denne teksten en kort innføring i nyere norsk og dansk litteraturforskning om potensialet som ligger i estetisk og undersøkelsesorientert lesing, og hvordan slik lesing kan knyttes til den nye læreplanen i norsk skole (LK20). 

Nederst i artikkelen finner du konkrete forslag til hvordan du kan jobbe med estetisk og undersøkelsesorientert lesing i klasserommet.

Estetisk og undersøkelsesorientert lesing

Den estetiske lesingen krever en undervisning som er åpen for elevene, ifølge forskerne Ingeborg Fredwall, Elin Arnesen Moseid og Svein Slettan (2022). Undervisningen må være forankret i elevenes livsverden – deres opplevelser, følelser og refleksjoner over disse. 

Den estetiske lesingen likner derfor det Thomas Illum Hansen, Nikolaj Elf og Stig Toke Gissel (2017) i en dansk forskningsrapport kaller en undersøkelsesorientert lesing i klasserommet. Målet er her en åpen og skapende tilgang til litteraturen der elevene på samme tid undersøker en teksts verden og ved hjelp av dette også seg selv og sin omverden.

Estetisk og undersøkelsesorientert lesing er langsom lesing. Den tar utgangspunkt i elevenes følelse, undring og livsverden, den krever dybdelesing og en undervisning som åpner for et mangfold av responser.

Ifølge litteraturforskeren Louise M. Rosenblatt skapes litterær interesse "nedenfra og opp". En estetisk, undersøkelsesorientert undervisning foregår nettopp nedenfra og opp. Her arbeider lærer og elever systematisk med utgangspunkt i egne opplevelser av tekster som grunnlag for analyse og fortolkning i et fellesskap som er preget av aktiv lytting og undersøkende samtaler (Hansen et.al., 2017). Etter hvert skal elevene også bli i stand til å utforske tekster på egen hånd. 

I og med at den estetiske og undersøkelsesorienterte lesingen overlapper på flere områder, vil det i denne teksten ikke lages et spesifikt skille mellom dem.

Litteraturens potensial

“Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende” heter det i den nye læreplanen i norsk (LK20). Skaperglede, engasjement og utforskertrang vektlegges i læreplanens overordnede del, og evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring (Kunnskapsdepartementet, 2019 og 2017). 

Den estetiske lesingen er forankret i en litterær opplevelse, den er undersøkende og utforskende, trigger nysgjerrigheten og skaper engasjement. Dermed favner den om noen av de mest essensielle elementene i skolens virksomhet.

Skjønnlitterære bøker er estetiske tekster. Språket i slike tekster er ofte preget av kunstneriske grep, og tekstene er åpne for leseren – de innbyr til estetisk lesing. Leseren inviteres til å ta del i meningsskapingen med hele seg. Gode tekster kan aktivere leserens sanser og følelser, de presenterer noe gjenkjennelig, men tilfører også noe nytt. 

Elever må altså til en viss grad kjenne seg igjen i noe i teksten, men tekstene skal også åpne for nye perspektiver på mennesker og verden. Litteraturen må utfordre elevene og gi dem en fremmederfaring (Drangeid i Fredwall et.al., 2022). Vi har nemlig en iboende trang til å gjøre det fremmede kjent. Barna blir gjennom den estetiske lesingen utfordret til å sette seg inn i andre menneskers følelser og danne seg nye forestillingsverdener som de igjen kan relatere til seg selv. 

Litteraturen har altså et potensial til å vise oss at det er mulig å forestille seg verden annerledes enn den er. Og en slik forestillingsevne er selve drivkraften til forandring, ifølge litteraturprofessor Per Thomas Andersen. Den undersøkende lesingen kan bidra til endring fordi den er kreativ og skapende, den kan dessuten være med på å utvikle barns empati og i sum gi elevene demokratisk dannelse.

Den estetiske eller undersøkelsesorienterte lesingen legger vekt på barnas private opplevelser og tolkninger av tekstene, og barna blir gjerne engasjerte i det de leser. Utforskertrangen deres blir tent. Dermed kan den estetiske lesingen være drivkraft til å lære mer om verden, og litteraturens kunnskapspotensial frigjøres. Lesing av skjønnlitteratur kan derfor med fordel også brukes i andre fag enn norskfaget.

5 tips til hvordan kan du legge til rette for en estetisk og undersøkende leseundervisning

1.  Sett av god tid! Les tekster sammen, og skap rom for dybdelesing – la elevene kjenne på leseopplevelsen og reflektere over den.
   
   
2.  Den estetiske og undersøkelsesorienterte undervisningen er dialogisk. Del derfor også din egen leseopplevelse mens du leser høyt. Fortell hva du føler, tenker og undrer deg over underveis.
   
   
3.  Velg tekster som ivaretar barneperspektivet og samtidig skaper undring. Det må være noe kjent OG ukjent i tekstene. Da vil elevenes nysgjerrighet trigges og leseengasjementet øke.
   
   
4.  La elevene gi uttrykk for opplevelsen, utforskingen og refleksjonen sin i varierte og kreative former. Den estetiske tilnærmingen til tekster skal ivaretas også i responsen på dem. 
   
   
5. Husk at estetisk lesing har et kunnskapspotensial og bidrar til å gi elevene demokratisk dannelse. En estetisk og utforskende lesing vil dessuten dekke over mange av områdene i den nye læreplanen. Dette er slående argumenter for at lesing kan brukes i alle fag – og at lesing aldri er bortkastet tid!

5 konkrete tips til undervisningen

1.   Gi elevene tid til å lese og lytte, tenke, samtale, skrive og gi respons.
   
   
2.   Hjelp elevene til å formulere egne opplevelser, gjerne med startsetninger.
   
   
3.   La elevene snakke sammen i par eller grupper før de deler med hverandre i plenum.
   
   
4.  Vær åpen for det som kommer – det er elevenes (ulike) responser som skal stå i sentrum.
   
   
5.  Still veiledende spørsmål til elevene slik at de etter hvert også lærer å koble de umiddelbare leseopplevelsene sine til elementer i teksten. Benytt da også anledningen til å snakke om litterære virkemidler og begreper.
   
   

Finn mer inspirasjon i litteraturen som har blitt brukt i denne teksten:

Fredwall, I., E., Moseid, E. A. & Slettan, S. (Red.). (2022). Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet. Cappelen Damm Akademisk.

Hansen, T. I., Elf, N.F., & Gissel, S. T. (2017). Forskningsbaseret viden om undersøgende litteraturundervisning. https://emu.dk/sites/default/files/2018-10/Vidensnotat%2C%20dansk.pdf